AVERTIA LYRICS

1. Blant rennende elver

Blant rennende elver.
Ned mot dype tjern.
Skinnet fra månen skinner i natten.
Nathaleksa
Der går jeg.

En gjengrodd sti av glatte røtter.
En gjengrodd sti av slipte steiner.
En innløper av blod fra en død hjort.
Der går jeg. Der rår jeg.

Jeg setter meg ned på kne
Knytter neven og kjenner på smerten
Sjølpåført og skikkelig
En klar stemme trekker meg ned

Ned mot det dypeste dype
Det indre av et menneske kan se
I ett med naturen
I ett med døden

Jeg ser ned i vannet
Jeg blir forvandlet
Jeg går ned i vannet
Jeg blir hel

Jeg ser ned i vannet.
Stille.
Blod drypper fra min panne.
Og Speilbildet dør

I en rennende elv.
Der var jeg.
Vekk fra normen
Der gikk jeg
En åpen sti av glatte røtter.
En åpen sti av sterke steiner.

Jeg ser ned i vannet
Jeg blir forvandlet
Jeg går ned i vannet
Jeg blir hel

Jeg e i vannet
Jeg e den samme
Jeg flyter stille
Jeg dør her

2. Havn

Jeg maler på et lerret, Svarte fjell og mørke vann
Solen brenner og dagen blir klar, For de som makter
Å ro mot strømmen, av egne tanker.
Å bli til noe annet, å kaste en annens anker

Let deg frem til din egen våg
og kast ditt anker.
Let deg frem til din egen våg
Og senk dine tanker

Hvert skifte fra natt til dag
Alt er kontrollert kaos
Når tidevannet strømmer inn
Og malingen renner av.

Tiden, konstant i bevegelse.
Et skjær under overflaten, kan være en katedral
Alt rundt er urolig, akkurat som havet
Stort nok til å senke han, han som ikke vet svaret

Han som ror i eget vann.
Etter svar i neste havn
Svaberg blir slipt ned av vannet
Og det blir aldri det samme

Jeg fortsetter å male i mørke
Et fuktig maleri i saltvann
Jeg fortsetter å ro i mørke
I et kjølig landskap

Kunsten er svart, det må an være
Ta min pensel, gå min vei
Kraften, av mørke
la meg male i fred

3. Brottsjø

Et skjelett som ror langt borte fra alt
Månen gjør havet blankt
Alt du kan, alt du ikke vet samler seg i skygger
Livet seiler forbi

Silhuettene av din egen sjel
Et åretak for hver tanke
Et åretak for hver handling
Uten tanke for verden ror du på havet

I havets endeløse dyp
Ingen kan høre dine siste skrik

Årene graver det din grav
Lange dønninger i natten
Sjøen åpnes og trekker deg ned

En trebåt
En siste sjanse til å klamre deg fast
selve livet er skjebnen
veien til livet driver forbi
en trebåt
En siste sjanse til å klamre deg fast
På havet må du forbli
Til det endeløse åretaket

Han som ror- uten en stjerne på himmelen
Navigerer i mørke- Fortapt i mørke

«Bølger kom og led meg
Vind dra meg fram
Stjerner skinn for meg
La meg finne min havn!»







AVERTIA LYRICS