DARKTHRONE LYRICS

1. Transilvanian Hunger

Transilvanian Hunger...cold..soul
Your hands are cruel...to haunt..to haunt

the mountains are cold...soul...soul...
careful..pale...forever at Night

Take me...can't you feel the Call
Embrace Me Eternally in your daylight slumber

To be Draped by the Shadow of your Morbid Palace
oh, Hate Living...The only heat is warm blood

So Pure... So Cold
Transilvanian Hunger

Hail to the True, intense vampires
A story made for Divine fulfillment

To be the ones breathing a Wind of Sorrow
Sorrow and fright the dearest catharsis

Beautiful Evil Self to be the Morbid Count
A part of a Pact that is delightfully immortal

[scream]

Feel the call freeze you with the uppermost desire
Transilvanian Hunger...my mountain is cold

[scream]

So Pure... Evil, Cold
Transilvanian Hunger

[Lyrics by Fenriz (1992)]

2. Over Fjell Og Gjennom Torner

Over fjell og gjennom Torner
Gjennom den Onde Dunkle Skog
Dø som ein Kriger, Hodet på eit tre
Skjær i kjøtt. Nåler dype i huden ned.

Ravners nebb i Blod vil fråtse
efter Slaget har holdt sted
Pansrede kropper i Grusom kamp
økser plantet, Sjeler led.
Kalde Sverd som huden åpner
Hår som lukter friskt av blod

Den Norrøne Rase må Slakte den andre
når blåmenn dunker for tungt på vår dør

[Lyrics by Fenriz (January 1993)]

3. Skald Av Satans Sol

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

Her ute i Dyrets domene
gjennom en dyster, Gusten Skog
engler løper, engler flyr
vekk fra min egen kirkegård

Jeg står under en kald vind.
Tåken letter ifra englers flukt
Jeg drikker fra Månens Kalde,
Bleke lys og hyller Satans sol.
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger
Tortur og Hat

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kalde Mørke brønn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
NÅR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

[Lyrics by Fenriz (1992)]

4. Slottet I Det Fjerne

Kan du øyne Slottet i det fjerne
og dets lystige, skrålende fest
Par som danser, par som ler
par som svømmer i uakstom Synd

Og under den sol
som (de) sorte tilber
feirer de nyår med festing og tull
En skammelig Synd som Guder anser
som åndelig makkverk fra de svakes hull

og hullene er graver
som bare er for dem
Med åndelige nåler
som for alltid...
vil pine alle lem

Kan du øyne Slottet i det fjerne
fra din mørke, Grimme hule
så kan du hate i tusen år -
Fryde deg over smerten de får

[Lyrics by Fenriz (January 1993)]

5. Graven Takeheimens Saler

Naberg reiste seg, når ved Manaheimssgården.
Økstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var er byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest,
ingen drog til byen, uten lanse og til hest.

I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal gjøre morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og løgn har fått sin plass, i midgard jotnenes palass.

En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blant folk, han tråkket uredd der blant mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var enøyd, høy og tynn, og på sitt hode bar han hatt

Ensom mann han vandret, over bivrost en kald morgen.
Han ristet på sitt hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, i en ufødt tragisk himmel,
for de vandret nord og ned, for de råtnet i Hels fred

[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh i timene ved årsskiftet 31/12 - 93]
[og 1/1 - 94. I en dyster stund i fengsel. I lyden av ett hundre manns fortvi-]
[lelse og sinne (over nok et år å leve). Skrevet i kulde og hat - og sinne!!!]

6. I En Hall Med Flesk Og Mjíd

I en gammel ask - hang en Naskald gubbe,
Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned.
Ingen for dithen - for a hugge liket ned,
for ingen kunne vite - hvorhen hengingen fant sted

Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass,
han ankom iført Brynje - til et storslått Grimt Palass.
Tusen år var gått - siden forrige mann kom dit.
de gråt av Dyster glede - da en sønn kom endelig.

Nord for det Trolske gapet - var en tåkeheim dypt ned.
Rekker av Nors sínner - vandret dithen nord og ned.
Ingen manglet Grav - og ingen manglet sønner,
for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger.

Kun få av vaktens barn - kom til Farens rike rad,
for listig svik blant dem - førte flestemann dypt ned.
Dog kan man híre sangen - hver en Hedensk gammel høytid
for ja enna festes det - blant De Trofaste Ods Sønner.

[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh den 31/12 - 1993 a.Y.P.S.]

7. As Flittermice As Satans Spys

Flittermice of Eld Unveiled at the plenilune
Fordone by Mournful rest now seeking to be fed again
Rising terrestrial power umbraged by celestial light
That Shineth Forth from the palace of god - the palace of no return

Flittermice of Eld they peer into the morrows,
They peer the yesteryears as thoose are coming back.
Beholding the son recrucified, beholding gods race browbeaten,
Beholding the Devastation of all morals built by them.

Flittermice of Eld they fly to blaspheme yehova
and to build their Temple (of the) Damned on once holy pleasure ground
A Fare to Raise the Flag (of Satan), to desseminate the races,
To build the Hall of Battle and to live in Eternal Strife

Flittermice came forth from the land beyond the forest
Multifarious Winged Black Creatures slew the angels (up so) high.
Devastation, Blasphemy, Desecration, Unholy He
who Burned the face of god with the Eye of Our Master

[Written for Darkthrone by Count Grishnackh 27 & 29 - 1993 a.Y.P.S.]

8. En As I Dype Skogen

En Grind stod åpen, en rytter viste seg.
En Kald Tåke hadde lagt seg over marken.
Ni Svarte hester, og ni armerte menn.
Et øye stirret Olmt ned fra et flagg.

Stillhet senket seg, da følget stoppet opp,
de stoppet i en sirkel rundt en stein.
Stille red de mot den, og forsvant da de kom fram,
for Steiner var en tanke fylt av Kraft.

Stjerner på en himmel, som Aldri faller ned.
Lysglimt i en natt som varer evig.
Tusen Kalde Vintre, med kun Kulde og Forakt.
Det finnes ingen sommer uten Vinter.

I en Gammel Skog, hvorhen troll og tusser vandret,
var en stein som rørte seg og ble til liv.
Ni armerte menn, på ni grå stolte hester,
bar en fane hvorpå øyet viste seg.

Ihver en natt er et nytt mørke.
Ihver en Vinter fryser jeg,
men dog Aldri skal jeg gråte,
for Stolt red jeg jo dengang,
ut av den dype skogen.

[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh]







DARKTHRONE LYRICS