DØDHEIMSGARD LYRICS

1. Intro

2. A Slakte Gud

Jeg lette I asken og fant...
rester av liv som dode her
slik de skal do igjen

Vi venter nå tålmodig
Over tåketinder og gammel jord
Seilende på nattens skyer
spottende på liv uten hjem

tålmodig I vente på Hans komme
For så å fare, og aldri komme igjen

Tindrende oyne I et håpefullt blikk
Slokkes fort fra brennende varme til is
Når SVERDET står dypt I kjottet
og sårende aldri gror

slik jeg har lidd under menneske tronen
Den som skal legges I grus
Med det hat skal jeg hevne de tider
Då mennesket var dodelig, og jeg
vandret blandt dem

Fra dunkle rike
under frosthimmelens natte morke
Bringes dod med hver en Satans skromt
når svarte-hjems sonner kommer ridende

Til vårt oppdrag endelig er fullfort
så vår fryd og fred er uten ende
over de sjeler av Guds lys.

3. En Krig A Seire

Tornede veier hvor minner farer
od hviskes vekk
Forvitret som gammel stein
Aldri shulle vi legge det bak oss
Aldri skulle vi glemme
Det var allerede borte, slik en vandrers
totefar med tiden dor, og follede hender
var blodig såret

De udodelige, De av slikt gammelt liv
som oss, salet til en siste ferd
for så å fortrede for djervt et hjerte
tjent av sonners kamp og lidelse

Blomstrende yngel som lå der og ventet
Slik kraft vi tar og styrkes
Tatt av de som slipte vår klinge
med fortvilelse og jamring

De stolte som reiste seg
og kastet ildfuglen
Som har tjent Han og seiret
De skygge som kastes fra Satans flamme
og kvalte de fro som tok form

Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit
Da Vi er av hans sorte storm
som la det bak oss for all tid
od alle de minner som kunne
reise et hjerte av lys

Og så med natten vi så lenge ventet på
kosmos'krig
Der, var riket vi horte kalle, og som alltid så

I kast med tusen drommer
slik vi har skapt det
Har var dod formet bilde
for oss a regjere...
Og slipt de våpen som dypt vil skjære
og aldri lege sår

Vi plantet vår fot og befridd oss fra lyset
og ingen skal mere våke over de liv

4. Jesu Blod

De skulle foprvare en trone
og dommedags juvelen svant I
slummer av falne kår
Jeg la min sovne I is

For en erindrings skalkede veier
åpnet utallige minner
og gledet tolv disippler
med åpenbaring av Guds livskraft

Så skromtet alle svarte tanker
og erobret deres vei
med tornede byrder og hammerslag
som naglet deres herre

Jeg hymnet alle rode dråper
for me selv og mine skalder
Hans blod som skjenket morkets trone
en uovervinnelig allmektighet

Knus fienden
og hans veier og barn

Jeg har sådd min svarte hær
og slept en tone av smerte
og plantet det I menneske-sjelen
så seier boltrer oss

En kamp på jord, en kamp I kosmos
Jeg viser vei...
Med mennesketidens hat og nag
kommer vi med Dommedag.

5. Midnattskogens Sorte Kjerne

Taus som graven siger skodden
våt og mork mot skogen
Legger seg olmt til rette så,
og hvisker kald og tett
Alvefolk og tuss og troll
I rad De vadrer frem
I denna senhost, morke natt
lusker hver en vett
for a gi seg hen

I nattens vandring gjenom skog
og mark, hvor stillhet råder
For fred er makt og styrke der
hvor taken herjer fritt
For lumsk er Den, så hver en sjel
ser frelsens dunkle trone
åpne seg I fjernt et syn
Dithen Vi drar skritt for skritt

Dit hvor dette kuldemorket
og frihet råder mektig
Der tilvaerelsen vil åpne seg
for evige nattens-timer
Der aldri solen reiser seg
og torker tort hvert blad
Der hvor dommedagens bjeller
Henger på HANS borg og kimer

Men en tåkferd må gjemme seg
natten står på hell
Og solen titter avskyselig opp
mellom hoye og bratte fjell
Dog en tid skal komme
hvor man styrter lysets sete
Og alle alle dens disipler skal
fortvilet I morket lete

Soke efter en lysets gud
som morkets tjenere da har drept
Og pinefullt skal de straffes for
sin uvinnelige dårenskap
Fellen trådde De I selv
da de provde a felle deb sorte horden
Pines I all evighet
som uverdiga slaver av Satans orden

6. Kuldeblest Over Evig Isode

Stormens endelose kulde
over evige vidder av et tomt og mektig isode
Tynger ensomhetens morke vinternatt
et hjerte og en svunnen sjel

En jordig vandrer stopper opp
for alle siste gang
Han er beseiret
av vinterblestens nådelse herjing

Et vintervelde lagd av sno
så langt som oyet ser
Har nå satt sitt spor I han
for aldri mere skal han hetes

Ustanselig faller frossent regn
og begraver snart hvert hans spor
Et legeme faller så derpå
og dekkes til av
et snolagt ode

Det goldtstragte landskap
Hans siste kjodelige hvilested
Står til dommedag full av pine
I tomme og stille tideverv

Intet og dod

7. Kronet Til Konge

Stundom... Stundom, ser vi Deres hjemkomst, Hit hvor ondskap råder
...tidlost
og slik fryd det er å knuse bit av deres
tyngende sjeler
En foleselse for hoy en makt-Et uttryck dannes der...
...olmt
Og styrker sine sonner, for med Han er vi ett...
- mot Dem
Armert med evighetens manneske-sorh
Boddeler av natten for å pine liv av Guds tapte trone...
makt...
ord...
...tidlost
Dommens rost har talt, alt som var er vekk.
alle tårer, all smerte, all glede, all frykt
Alt LIV, kjott og blod
Vi hersker I vårt rike
over Dem
...tidlost
Alle falt dithen på torturens Gardes sverd.
pines
Allmektig er han som kronet er. som nå er kronet
tidlost
kronet til konge
for evig, for alltid

8. Mournful, Yet And Forever

In the wind of evil eyes
I watched every frozen star
surrounding a dyong sun

Twilight
climbing up so high
show me all your glory
and guide me on the road

Winds of ages tragedies
saw its steam
Blazed higher than all those
gloryful armies
encouraged by the sun

A mournful touch, flies with
the past sound
And the blade of the high priest
A conqueror held his sword
for a mightful battle, and years to come

Let's sail the cold togheter
to your heart, my night
And challenge them in these
years of brightness

Hungering, my love
I saw its eyes
His...

Yet in stained dozes of the chamber
And walked with us
through time... and them
for these angels that laid to rest
and kissed the hallowed lands
Kiss the blood
and die with me...
Into uncountable milleniums

Gave their stoned soul, and condemmed
our waste
Who was never to be repealed

Gather so they see
and walk with them to submission of
eternal pain
For a higher law, saw them all die

I settled for the odious to see
My dark and hateful eternity

9. Nar Vi Har Dolket Guds Hjerte

Så tetnet tåken til sist
Så vandrer vi endelig til Dødheimsgard.
Tilvaerelsens morkeste elementer
har stenket jorden med en gravskjendig ild.

Jaget av lyset inn I tusener av mørke år
har dårenskap av menneskers lavmål havnet
Forst så gråt vi, men så drakk vi,
og frydes nå over smerten de må lide

Hvorhen, så fortumlet samler de seg,
under Jahves undertrykkende trone.
Evighetens herskende fader
har for dem gjort glede til sorg.
For himmelen har brutt sammen,
dithen vil de ikke finne vei.

For VI har drevet vekk den gode,
gjennom den ypperste og hoyeste makt.
Senket himmelens motbydelige glans.
Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp.
Som en hird av sortsjelede riddere,
ikledd den evige natts tåke.
Styrket av den belge sol,
og døden over de som provde å felle oss.

En fråtsende stank av råttent blod,
av himmelens styrtede sonner.
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
Vi gremmes over deres lyse minner,
men hyller deres død

10. Starcave, Depths And Chained

Slumbering in swamps
drowned my purest power
for centuries to see
a dawn to come

I watch it every step it takes
as it grabs mu thorned soul
coiled in black ulcers
wounded to feel the pain in joy

Wounded to stand the suffering
and see them be condemned for ever
Hurt to grow black scars
to show them all our might

see them come in bloody streams
formed by living satanic dreams

The sound of humans poundering heart
that stole so many precious moments
is stabbed to silence, and turned to wonder

For us, sounds of lovely pain.

A touch of death stains their souls
Above where angles dwelled
Above all might defenced of life
and whom in every man shall be remembered

Buried in a bloodred doom
No end shall find a key
to set them free and relieve their burdens
Nothing is to be forgiven

11. When Heaven End

Glance so far up in the pyre
as flames hunts heaven high
it's brought forth, a long
awaited illusion of burning
merciless hate.

And time shreds in pain
and hear a drop of golden hymns
to those heroes who grought glory
and hope to all those rasesof men

a longing...
for bright, forever
...feed with Gods love

So, they see this revelation
so dearly they trusted thier king
as they thought they where
engraved in his courage
A weak, pityful army...
...against the horned lord

Slaved are they beneath the spear
which reigns of diabolical power

Heavens dwan they faced

A shattered dream in viced pupose
for those of heaven light
a black cut on every limb
a hunting dusk on every mind

God is dethroned and all his
children dressed in white
will lick the cosmic nightsky
dripping of heavens blood

The fury is ours, all might and glory
united with him eternally
Hail, Hail my majesty
Hail Satan, my honour is for you





DØDHEIMSGARD LYRICS