GLITTERTIND LYRICS

1. Mellom Bakkar Og Berg

Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og sett sjølv sine hus oppå deim.

Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
"Lat oss rydja og byggja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt."

Han såg ut på det bårute havet;
det var ruskut å leggja utpå;
men det leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den ville han sjå.

Hill nordmann

Fram på vinteren stundom han tenkte:
Gjev eg var her til evig tid!
Og når nordljoset skinner ifrå oven,
blir hans stålhjerte fylt med grusomt savn.

2. Viking Era

Tillbake på en reise i en tid
da varg-tid rådte verden
Da hver en mann var beredt på å gå til strid
om fiender møttes på ferden

Om motvind blåste seil over bord
så visste man alltid råd
Hammarens symbol, kraften ifra Tor
alle mål ble nådd

Jeg har en drøm, en visjon,
ny vikingera, ny nasjon

En sjel så stolt og en tro så sterk
ingen kunne dem hindre
Lærde løp som kveg da de løp berserk
Vår hevn skal sorgen lindre

Jeg har en drøm, en visjon,
ny vikingera, ny nasjon

På Glittertind det snør,
og alt er så stille
Men mitt land fortsatt blør
og såret det kjennes så ille

3. Into The Fire

The autumn lays over our long and icy land Reminding of the winters that
have teard on the old man Now his time has come to leave this earth To
Valhalla in his last battle for his folk and new birth Fighting for the
new generation, for youth and for blood We know he has been a hero, for
our seeds he have sown Like a blue horizon, and the clearest sky you can
think Like a spiritual emotion. Of a gloomy sun down sink The contours of
the ancient warriors whispers to a woman you are mine and I am yours Into
the fire carrying the past, His time has come at last. Towards victory, and
towards hope, he knows he will finish his task The way she smile at him,
gives him his only guts To fight, and be free... The gods of the mighty,
Thor and Odin Hail them all as we drift away like the wind Take your sword
take your helmet you've got the power from afar By the stamina of your
ancestors victorious you are

4. Anne Knutsdotter

Eg heiter Anne Knutsdotter, Kari er min mor og Truls han er min bror.

Vi bur på ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen. SteinrØys, SteinrØys, Sveltihel!

Ja, plassen ligger så hØgt, hØgt oppe i ei ur alt under berge mur
og det er ikkje meir enn at vi på simpel vis kan fØ to kyr og ein gris
Og kyrne heiter Dagros, Fagros, gamle Fagros, grisen heiter Giss, Giss, Giss!

Og heile dalen ser vi der oppe hjå oss godt men all ting er så smått
for folka dei er ikkje stØrre enn som så der nede vi kan sjå
Om sommarn er det moro å gå og sanke bær I munn og neverkopp
På stovetaket veks det to unge hegge kjerr som geita eter opp
Og geita heter SnØgga, Stygga, Lurverryggam, hØna heiter Tipp, Tipp, Tipp!

Og vinteren kan jamt ikkje vera oss for god med frost og fokk og snjo
Då kan det ofte over dei fjoren dagar gå som vi ikkje folk får sjå
Og far min han er kramkar han strevar trottug nok og fer så vidt omkring
ho mor ho steller huset, eg spinner på min rokk men han Truls gjer ingen ting
Men plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen, SteinrØys, SteinrØys, Sveltihel!

5. Norge I Rødt, Hvitt Og Blått

Hvor hen du går i li og fjell,
en vinterdag, en sommerkveld,
ved fjord og fossevell,
fra eng og mo med furutrær,
fra havets bryn med fiskeværkveld, ved fjord og fossevell,
møter du landet i trefarvet drakt,
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien
rammer stripen av blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved veien;
det er flagget som vaier i vind!
Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det røde har kveldsolen fått,
og det blå gav sin farve til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått.

En vårdag i en solskinnsstund
På benken i studenterlund
der sitter han og hun,
to nyutsprungne russ,
to ganske nylig tente bluss,
i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende vårsommerdag
som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen,
og så rødt som det rø`hennes kinn,
hennes øyne er blå som fiolen,
hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

[solo]

Han har freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

De kjempet både hun og han!
Nå lyser seirens baunebrann
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
som tusen gledesbål i dag
for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott
et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn under skyen
skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget
over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått.

6. I Granskogen Dyp

I granskog dyp
I dunkel kveld
Svanser vesener
over mark og hell
mot fullmånens mystiske pakt
er det hedenske alltid på jakt

Og når vetter og tusser
underjord titter frem
fra de mørkeste huler som er deres hjem
Da vekkes til live det gamle min venn
Fra de møkeste huler som er deres hjem

Og når morgen gryr
når natt blir til dag
letter tåken dyp
og velbehag
fra fuglesang
og vårens trang
til å spille for livets vakre gang

For når skogens prektige
dyr titter frem
de luneste reder og hi er deres hjem
Da vekkes til live skogens skatter min venn
Fra de dypeste skoger som er deres hjem

7. No Ser Eg Atter Slike Fjell Og Dalar

No ser eg atter slike fjell og dalar
som dei eg i min fyrste ungdom såg.
Og same vind den heite panna svalar:
Og gullet ligg på snø som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar
og gjer meg tankefull, men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blanda.
Det strøymer på meg så eg knapt kan anda.

Ja livet strøymer på meg, som det strøymde
når under snø eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no, som før eg alltid drøymde
når slike fjell eg såg i lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid, som før eg gløymde
når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa
når soli heim til natti vil meg lysa.

8. Pål Sine Høner

Pål sine høner på haugen ut-slepte,
høna' så lett over haugene sprang.
Pål kunne vel på hønom fornema;
reven var ute med rumpa så lang.
Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugen,
Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugen.
Pål ja han sprang og rengde med augon:
"No tør' eg ikkje koma heim tel' ho mor."

Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,
fekk han sjå reven låg på høna og gnog.
Pål han tok seg ein stein uti neven,
dugleg han då til reven slo.
Reven flaug, så rova hans riste.
Reven flaug, så rova hans riste.
Pål ja han gret for høna han miste;
"No tør' eg ikkje koma heim åt ho mor!"

"Hadd' eg no nebb, og hadd' eg no klor,
og visste eg berre kor revane låg,
skulle eg dei både rispa og klora
framantil nakkan og bak over lår.
Skam få alle revane raude!
Skam få alle revane raude!
Gjev det var så vel at dei alle var daude,
så skull' eg trygt koma heim åt ho mor.

Ikkje kan ho verpe, og ikke kan ho gala,
ikkjekan ho krype, og ikkje kan ho gå.
Eg får gå meg til kverna og mala
og få att det mjølet eg miste i går
"Men pytt!" sa'n Pål, "eg er ikkje bangen,"
"Men pytt!" sa'n Pål, "eg er ikkje bangen,"
kjeften og motet har hjelpt no så mangen,
eg tor' nok vel koma heim åt ho mor!"

Pål han kornet på kverna til å sleppe
så at det ljoma i kvar ein vegg,
så at agnene tok til å flyge,
og dei vart lange som geiteragg.
Pål han gav seg til å le og til å kneggje.
Pål han gav seg til å le og til å kneggje.
"No fekk eg like for høna og for egga,
no tor' eg trygt koma heim åt ho mor!"

9. Under The Stars

Eternity starts to fade in soft
the stars gathers under the fullmoon
Breathing under ruins crushed
The wind and the air whispers soon

Why do you think this is an everlasting source
We're just a part of the perspective
I yearn for the silence not the sickness of a force
making life nicer to live

Now time seems central in this chaos
But in the end we will all die
So why don't them just tell us
It doesen't matter how hard you try

Why do you think this is an everlasting source
We're just a part of the perspective
I yearn for the silence not the sickness of a force
making life nicer to live..

10. Det Underjordiske Våkner

[Instrumental]

11. Strid

12. Skumring (Outro)

[Instrumental]








GLITTERTIND LYRICS