HAGL LYRICS

1. Askefast

Ingen glede, kun forakt
For deg selv, for alt liv
Intet håp, ingen tro
Når sjelen er død, er legemet en kiste

Hvileløst, viljeløst, graves du ned
Hjelpesløs, fortapt, askefast i livet

Ingenting å leve for
Ingenting å dø for
En følelsesløs ørken
Et vakuum i tomheten

Alene, forlatt. . .askefast
Forsømt av venner, glemt av fiender
Født fortapt. . .askefast
Din streng til livet skal kuttes i natt

Ingen glede, kun forakt
For deg selv, for alt liv
Alene, forlatt. . .askefast

Intet håp i den hengende snøre,
Kun en simpel renneløkke

Intet håp, ingen tro
Ingen glede, kun forakt
Når sjelen er død, er legemet en kiste

Født fortapt. . .askefast
Din streng til livet skal kuttes i natt

2. Den sorte porten

Rifter i mørket
Som striper av sol
4 kutt i intet
Tegn på liv?
En svarthet i natten
Mørkere enn bek
Med skarpe konturer
Av parallelle snitt

Mørke visjoner
I svart metall

Over dødemarken
Blant stein og grav
De falnes hvilested
Der stillheten råder
Og bønner til oven
Faller uhørt til jorden
Under spiret står den
Som en åpenbaring

En åpenbaring
I svart metall

Ved det frådende vann
Utemmet, vill og med
Strømmer av kaos
Ubønnhørlig brutal
Som en hær uten nåde
Midt på broen står den
Halvåpen og lokkende

Den sorte porten
Speiles i tjernet
Gapende som en sjakal
I dunkelt måneskinn
Alle veier førte hit
Som ledet av en stjerne
Langsomt går jeg
Ut av liv og inn i. . . .

3. Ulvehyrde

Å leve i troen, er å visne på løgnen
Å forlede seg selv er det ytterste svik
Finn din indre uro, ditt mørkeste mørke
Finn ditt lysskye beist og dyrk det som en gud

Ulvehyrde

La den gripe korset
Og folde sine hender
Be sine bønner
Når du tilbyr død
La det usle legemet
Dingle fra bjelken
Og som en pendel
Svinge sjelen fra liv

Et veikt sinn, avler åndelig forfall
Lev med tankenes lenker og dø som slave
Fanget av ord som kveler viljen
Som nagler i tre og spyd i kjøtt

Ulvehyrde

La de bøye sine hoder
Og knele mot sørøst
Be sine bønner
Når du tilbyr død
La det usle legemet
Bli begravet i sanden
Og som en martyr
Steines fra liv

Ingen gud, ingen hjelper
Ingen bønn setter spor
Alt er tapt, alt er evig
Alt er fordømt i uvigslet jord

Riv korset fra flagget
Det stjålne, det veike
Den gylne løve
Skal spre vår styrke
Røtter skal visne
Grobunn skal dø
En ny æra stiger
I asken fra troen

4. Fra kulden til flammene

Fir meg ned
Fri meg fra lenken
Stryk meg fra bøkene
Brenn mitt testamente
I et frostfylt mausoleum
Av tele og permafrost

I en stagnasjon av råte
For en stakket stund

Forlatt og dømt
Til evig mørke
En sjel på ferd
Fra kulde til flammer
Forlatt og dømt
Til evig mørke
En sjel på ferd
Fra kulde til flammer

Avslåtte hender
Fra familie og venner
Intet øye er vått
Mitt ry er voldtatt og forslått
Så fir meg ned
Fri meg fra verden
Stryk meg fra livets bok
La min arv være glemsel

Så reis ingen stein
La stedet ei bære navn
Aldri skal jeg minnes
La meg forgå
Så reis ingen stein
På mitt sted
Minn meg ei
La meg forsvinne
Fra kulden til flammene
Fra kulden til flammene
Fra kulden til flammene
Fra kulden til flammene

5. Helvete ligger så i lende

[Lyrics: Trondr Nefas R.I.P. 1977-2012]

Senhøsten er her atter igjen
Min kropp er blå og min sjel er grå
For jeg vandrer naken og alene nå

Over stivfrosne myrer og døde vidder
Vandrer jeg nå min siste ferd

Jeg har vandret her så mange ganger før
Inn til mitt sted. . .mitt hjem

Her, det eneste sted på jord
Jeg har følt meg vel

Så fjernt fra menneske
Så fjernt fra gud
Så nær døden
Så nær Helvete

Så nær Helvete

Jeg vandrer kald, tom og naken nå
Denne gangen har jeg ingenting med meg
Ingenting til å stille min sult,
Ingenting til å holde meg varm

For i morgen banker ikke mitt hjerte mer
I morgen skal jeg hvile, jeg skal aldri reise meg igjen
Her under helvetesnutane skal jeg sove
Til jeg blir i ett med dem

Her kan ingen finne meg,
For ingen vet hvor mitt hjem er. . .
Helvete ligger så i lende. . .
Ved mitt livs ende

6. Ondskapt

Ondskapt

Dødsens, dødsendt, dødsæd
Et muggent frø gir råtten frukt

Fordervet fra skapelsen
Ondskapt for vold og skade
Alt jeg eier er det tapte
Det visne og skitne
Jeg er Judas, Brutus og Quisling
Legion av svik, en mare av kjøtt og blod

Mennesket er kun ugress, høstferdig og overmoden avling
Jeg skal fare blant dem som en flamme fra Helvete
Motstander av deres moral, lover og regler
Ubundet, hatefull, venneløs, en gud

Broer skal bygges for brutalt å rives
Nådeløst og grunnløst for evig og legges i ruiner

Alt det hvite skal brennes svart
Symbol for min skjebne,
Min selverklærte krig

7. Liksoek

Vinternetter fylt av kulde og mørke
Dog kun en brøkdel av hva som finnes i mitt hjerte
En tilværelse fylt av hat og ondskap
Som en projeksjon av min forvridde sinn

En evig vandrer i dødsskyggene
Alltid med kniven på strupen
Vaklende på kanten av stupet
I et metropolis av ruiner

Drømmer om død, tanker om død
Kniven er lyset, kniven er veien
Drømmer om død, tanker om død
Kniven er lyset, kniven er veien

Klor ut mine øyne, alt jeg ser forfall og sykdom
Riv ut min tunge, for den er kløvet, full av løgn
Knus mitt kjønn, jeg skal gi død og fornekte liv
Brenn mitt legeme, den er kun et fengsel for min sjel

Jeg står alene i et kryss av blindveier
Med en fremtid svart som natt
Føler meg presset av deres jag
Som en rotte i en labyrint
Jeg står alene i et kryss av blindveier
Med en fremtid svart som natt
Føler meg presset av deres jag
Som en rotte i en labyrint. . .
Uten utgang

Kom beseirer av liv
Stopp min slag
Avslutt siste akt
Av en tragedie

Kom beseirer av liv
Stopp min slag
Avslutt siste akt
Av en tragedie

Kvel denne verden, fylt av pest og kvalme
Drep alt folk, ingen er livet verdig
Kvel denne verden, fylt av pest og kvalme
Drep alt folk, ingen er livet verdig

Drømmer om død, tanker om død
Døden er frihet, døden er frelse

8. Sjelefiend

La meg vise veien
Fra skumring til evig natt
La meg se ditt blod
Sett farge på alt det bleke
Jeg kan oppfylle dine ønsker
Tross all mangel på empati
Men også ribbe deg for alle valg
Dra deg skrikende nord og ned

Over vann, gjennom ild
Mine veier er mange
Prest eller hedning
Alt har samme ende

Ingen gud, men ei heller en mann
Kappekledd dødsengel, en bøddel i svart
Når du først kaller, er loddet kastet
Ankeret er dratt for din siste reise

La meg ta din pust
Ditt aller siste åndedrag
La min sluke din sjel
Tilintetgjort og fortært

Gjennom ild, over vann
Mine veier er mange
Med kjepp eller setter
Alt har samme ende

Når livet ebber ut, er jeg nær
Når fortapelsen er størst, er jeg der
Når byrden er for tung å bære
Er jeg det nærmeste en venn kan være

Ingen gud, men ei heller en mann
Kappekledd dødsengel, en bøddel i svart
Når du først kaller, er loddet kastet
Ankeret er dratt for din siste reise

9. Vardogn

Et varsel om et komme
Som er falskt og uvisst
Selvskapt vardøger
Et dødfødt tegn til liv

Alltid alene
Evig ventende

Hvileløs i lenker
Isolert og sperret
Sosialt begravet
På den jevne jævlig

Alltid alene
Evig ventende

Et rop etter nærhet
Et lengsel for liv
Med en redsel for døden
Den ultimate frykt

For den bitreste ende
Er å dø alene
Inn i det evige mørket
For all tid
For først da
Er man fortapt
For først da
Er alt håp ute

Hver time er savn
Hvert minutt er en søken
Hver dag er like ille
Som den foregående
Ingen allierte
Skrømtforsømt
Glemt og vannskjøtt
Forkastet og utfryst

Viljen er kun drømmer
Drømmer i grus
Fortapelsen er total
Et besvart håp

Ingenting å bygge på eller forandre
Ingen bånd å forsterke eller kutte
Gjør deg klar for å dø alene

10. Endelikt

[Lyrics: Sorath, Shax, Malphas, Eswiel]

Soraths profeti:
Et legeme kaldt og tømt for liv
Et fall inn i det totale vakuum
Ingen himmelferd, håp eller lys
Ingen gjenferd, ånd eller sjel
Et vagt minne risset i stein
Et monument på avmakt og tap
Et legeme kald og tømt for liv
På vei ned i nyspadd jord
Din siste ferd, håpløs og bekmørk
Ingen gjenferd, fortært av mørket

Shaxs profeti:
Ett liv er mørkt, som drept av lys
Så kom å kjenn det mørke
Som skapes av troen på død
Der skal bli svart som natt
Kald, blek, frelst fra liv og skatt
Jeg blir markens sorte grøde
Når jeg ble født
Det var da jeg døde

Naken rir jeg mot jorden
For fra jord har jeg reist meg
Og mot avgrunn reiser jeg
En aller siste gang!
(Og mot avgrunn reiser jeg
En aller siste gang)

Malphas' profeti:
Ingen mulighet til å påvirke
Et endeløst mørke
En hete så uutholdelig
Som ingen kan tåle
Her skal jeg bli,
Det står skrevet i stein
En følelse av å oppnå fullkommenhet
Av å være allvitende
Jeg angrer intet, frykter intet
Jeg vokter porten til neste synder
Jeg påkaller det onde
Jeg har brutt de sju
Jeg vet hvor det skal ende
Jeg har ingen kristne tru
En indre lidelse å se andre lide
Men samtidig ren nytelse
Jeg betaler min gjeld ved å dø
Slik kan jeg se andre lide
På gødt, vondt og i nød
årene tørkes inn sakte
Pusten åndes inn svakere
Falmende blikk,
Fremtredende dødsangst
En verden går forbi i minner

Eswiels profeti:
Livet er en langsom død
Den lever i min kropp
Når jeg holder opp å dø
Hvor går min ferd etter siste pust

Jeg faller vekk fra verdens minne
Glemt av tiden i intetheten
Jeg faller vekk til evig natt
Er dette mitt Helvetesrike

Endelikt
Endelikt
Endelikt
Endelikt. . . .







HAGL LYRICS