HELHEIM LYRICS

1. En Forgangen Tid

[Music: Hrymr, Lyric: Vanargandr]

Vår metafysiske virkelighet er gått tapt
Gudene er en død myte i manns liv
Står som evhemeristiske symboler
ikke lenger som en milepæl i våre hjerter
Mennesket har banet vei for ny tenkning
en slaves og den uverdiges dumskap
skal vi glemme og la det bli
en forgangen tid?

[English translation:]

[A bygone time]

Our metaphysical reality is lost
The gods are a dead myth in mans life
Stand as evhemeristic symbols
no longer as a milestone in our hearts
Man has deared the way for rethinking
a slaves and the unworthy’s foolishness
Shall we forget and let it be
a bygone time?

2. Vinterdøden

[Music: Hrimgrimnir, Lyric: Vanargandr]

Tiden er kommet som engang var fortalt
der menneskets verden i sorg skal bli lagt
Tre kalde vintre legger sin bleke arm
rundt Mannheims frostbetonte land

Et skall av skjebnens dystre tone
setter sprekker i dødens frosne krone
Sulten venter verden derunder
forbi porten og Hels ulvehunder
Fra en verden av evig fortapelse
til en annen med bøddelens fortatelse

En hyklersk strid blant levninger
fortapt i vinterdød
graver åpne på snøen så blodrød
Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd
spunnet blir nornenes skjebnesbånd
Lagt i frossen aske

Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet
Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet
Så trist alt er- det sørgelig fortalt
Farvel- en tom evighet, alt er forfalt

Tid er ei tid her mer
Liv er ei liv noensted
Et øye kan ei som et øye se
Forsvunnet er alt folk og fe
Hører ei en vissen tone mer
Sanser intet, føler intet
Vinterdøden flere hundre dager lange
tok alt.. men vent..

[English translation:]

[Winterdeath]

The time has come as once was told
where man’s world will be lain in sorrow
Three cold winters puts their pale arm
around Mannheims frosty land

A shell of fate’s sombre tone
cracks death’s frozen crown
Hungry the world waits thereunder
Past the gate and Hel’s wolves
From a world of eternal damnation
to another with the executioner’s pardon

A hypocritical battle among remnants lost
in winterdeath
graves open in the bloodred snow
Lives are lost at the hand of the enemy and oneself
The norm’s band of faith is being spun
Lain in frozen ashes

The battle of the despairing- tears bound to eternity
All cries of pain are gathered- to the hellcastels prophet
All is dismal- the tragic is told
Farewell- an empty eternity, all as decayed

Time is not time here anymore
Life is not life anywhere
An eye can not see like an eye
Gone are the people and beasts
Never hear are withered note again
Sense nothing, feel nothing
The winterdeath hundreds of days old
took everything.. but wait..

3. Fra Ginnunga-gap Til Evig Tid

[Music and Lyric: Vanargandr]

Fra Ginnunga-gap til evig tid
Fra tidenes morgen til dommedag
Fra jotneblod til verdens hav
Fra bein og marg til fjell og land
Vår tid er talt, lengselens skrik
Maktenes mørke har talt sin tid
Men opp av dypet, det glemte, dunkle
reises en tid av hedensk fortid

Jeg står i skyggen av visjoner, den forviste sannhet finnes her
Riv min sjel, stjel mitt sinn, allikevel blir jeg aldri din

Vik for meg, svikere av løgnens far
Bærere av svik, av støvet kom, til støv skal bli
Forsvinne med tiden, tiden glemt og lagt i grus

Hør mine tidløse kall, vår åpenbaring, vårt fall
Gi meg visdom, gi meg makt, for i glemsel sviket er lagt
En ny seier er fortalt, en annen tro har forfalt

Himlen tegner gudebilder gravd opp av dype kilder
Ætten gjemt i manns minne opp av dypet vi skal finne

Visjoner av en evighet i skyggen er fortalt
Sprer seg mens den andre dør
Fra Ginnunga-gap til evig tid
Den Norrøne Ætt vil aldri dø!!

[English translation:]

[From Ginnunga-gap to eternity]

From Ginnunga-gap to eternity
From the dawn of time to doomsday
From giants blood to world seas
From bone and marrow to mountains and land
Our time is spoken, the yearning scream
The Twilight of the gods has been told
But up from the deep, the forgotten, the gloomy
rises the time of pagan past

I stand in the shadow of visions
The banished truth lies here
Rip my soul, steal my mind
Still, I will never be yours

Give way for me mongrels of the father of lies
Bearers of betrayal. From the dust came, into dust remain
vanish with time, time forgotten and lain in ruins

Hear my timeless call
Our revelation, our fall
Give me wisdom, give me power
for the betrayal has sunk into oblivion
A new victory has been told
another faith has decayed

The heaven draws idol
unearthed from deep sources
The lineage hidden in the memory of man
up from the deep we shall find

Visions of eternity in the shadow is told
Spreads while the other dies
From Ginnunga-gap to eternity
The Norse lineage will never die!!

4. Mørk, Evig Vinter

[Music and Lyric: Vanargandr]

I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger;
jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen steder
Fra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skapt
Frostjotner rår over kulde, mørke og den svarte makt
Lange dager og tunge år skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er omme
De skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makte
Frostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste rase
De skal vokte verdens bønder, plyndre, drepe og fardømme

I nord ligger slottet, til over tusner jotner
De skuer ut mot landet, der alt skal stå i brann

Tidenes strid
Mørk, evig vinter
Pines i Slid
mennesker der lider

For jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkynt
Her skal den mørke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feire
Mørk, evig vinter

Det klinger i sverd, økser og store hammere
Skrik og hyl synger som i Nivlheim
Blodet fra jotner og menn flyter gjennom landet, og røyken fra brent skog stiger
i en sort eim
Frostjotner sloss som gale ulver, mens menn løper som redde sauer
Jotnenes makt har satt sitt spor på en engang grønn, flott jord
Ingen liv spares etter denne siste krig for her skal alle dø på verste vis
Kvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pines
I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger
Men nå finnes det mørke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagt

I nord ligger slottet, til over tusen jotner
De skuer ut mot ødeland, der alt står i brann

For jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnet
Her har den mørke skjebne seiret og Frostjotnene har feiret
Mørk, evig vinter
[første vers tatt fra Voluspå]

[English translation:]

[Dark, eternal winter]

In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool waves
earth and heaven did not exist, just Ginnunga-gap, and grass nowhere
From a primitive creature of Giant- race, the cold world was made
Frost giants command the cold, the dark and black power
Long days and cruel years will someday arrive, for man’s time in Midgard is at an end
The shall wander into the gloomy darkness. Into the flames and chaos they can not endure
Frost giants will rejoice at the ecstasy of madness. They will become the worlds new,
most powerful race
They will guard the peasents of the world pillage, kill and condemn

To the North lies the castle
of over a thousand giants
They look towards the land
Where everything will be lit afire

War of time
Dark, eternal winter
Tortured in Slid
people there suffer

For the giants battle has begun, against what man has proclaimed
Here, the dark fate will triumphant, for here the Frost giants will celebrate
Dark, eternal winter

Swords, axes and large hammers will sound. Screams and howls sing like in Nivlheim
The blood of giants & men will flow through the land, and the smoke of burnt forests‘
rises in a black vapour
Frost giants fight like mad wolves while men flee like frightened sheep
The giants‘ power has left its mark. On a once green and beautiful land
No lives are spared after this last war, for here all will die in the worst possible way
Women and men, all shall suffer, to Nivlheim through Slid they’re tortured
In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool waves
But now there is darkness, cold and eternal winter, for the Frost giants have
conquered the world

To the North lies the castle, of over a thousand giants
They look towards the wastelands, where everything is lit afire

For the giants‘ battle has been won, man has disappeared
Here the dark fate has triumphed, and the Frost giants have celebrated
Dark, eternal winter
[first verse taken from Voluspå]

5. Åpenbaringens Natt

[Music and Lyric: Vanargandr]

I endeløse tider forlatt, har jeg dvelt i sorg
Men i denne siste natt, reises tidnes borg
Kaster en mørk skygge over det triste land
En kald og hatefull uhygge faller ned i Kristus favn

Jeg åpner mine øyne, ser en verden som venter
Som venter på meg den mektige kjemper
I drepende stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitter
Jeg lukker mine øyne
Åpenbaringens natt skal komme, når de kristne skal falle
Deres tid er omme, når Helheim skal kalle
Jeg skal knuse kristen tro, jeg skal trosse gud
Jeg skal forpeste lysets bro, for jeg er gudenes sendebud

Jeg sitter i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning,
ved det hedenske hordes Ting

Jeg kommer kledd i pestens sorte, dødsgaldreren av åpenbaringens natt
Når skyene setter sprekker er jeg borte, og guds flokk med døden dratt
Et siste pust av dødens vind forsvinner, utslettet alt av en nå glemt fortid
Intet er tilbake av falske minner
Den norrøne stolthet er endelig befridd

[English translation:]

[The night of revelation]

In endless times abandoned
I have dwelled in sorrow
But on this last night
Times of sorrows arise
and cast a dark shadow
upon the wistful land
A cold and spiteful horror
falls into Christ‘ embrace

I open my eyes
see a world that waits
That waits for me, the mighty warrior
In mortal silence rests
My mind is hateful, my soul is bitter
I close my eyes

The night of revelations will arrive
when the christians shall perish
Their time is at an end
When Helheim calls
I will shatter the christian faith
I will defy God
I will poison the bridge of light
For I am the messenger of the gods

I sit in Bond
at the judgement of the powers
Keeper of the worlds
by the heathen hordes court

I come dressed in the black of the plague
The necromancer of the night of revelation
When the clouds crack, I’ll be gone, and Gods‘ flock with death departed
One last breath of deaths‘ wind vanished, annihilated all by a now forgotten past
Nothing remains of false memories
The Norse pride is free at last

6. De Eteriske Åndevesenes Skumringsdans

[Music: Hrimgrimnir, Lyric: Vanargandr]

I skoger trollbundet av naturens vesner, bak stein og trær, i kratt og grotter
I edle tider og døde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrøn mann

På tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgang
Man visste om dem, men så dem ei

Man kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dans

På tåkete enger og myrer- Alfedans

Jeg undres disse tider etter at trolldommen er vekk
Jeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige tro

Alfer små i rekker går en mørk senhøst kveld
Alfer små mot enger går en mørk senhøst kveld
Dans med meg Alfedans ved gryning av en senhøst glans

Visdomstider er blitt til dumskap. Norrøn harmoni er blitt kristen idioti
Vikingtiden er vårt største tap. Guder av magi, slipp norrønmann fri

Alfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svakt
En ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå tapt

Fornekt og bli fanget av sykdom og dø av den, eller hyll edle tider og delta i deres
Alfedans

[English translation:]

[The etheral spirits twilightdance]

In woods spellbound by nature’s creatures
Behind stones and trees, in thickets and caves
In noble times and dead nobles‘ land
Where myths were writ by norse men

Upon misty fields and moors
In the twilight of dawn
One knew about them
But saw them not

One can see tracks in the earth
from the spirit’s enchanting dance

Upon misty and moorse- Effindance
In twilight or by dawn- Effindance

I wonder in these times
after the magic’s gone
I wonder how man himself
was subdued by eastern faith

Small fairies walk in line
a dark late-autumn evening
Small fairies walk to the fields
a dark late-autumn evening
Dance with me- Effindance
by the dawning of late-autumn brilliance

Times of wisdom have become foolishness
Norse harmony has become christian stupidity
Gods of magic, free the norse man

Fairies of mystery, dance in a ring
but the memory of them has faded
A new era is intact
but the old one refuses to be lost

Renounce and be captured by disease and die
Or hail noble times and take part in their Effindance

7. Av Norrøn Ætt

[Music: Hrimgrimnir, Lyric: Vanargandr]

Nordens paradis er gravlagt i et slør av løgn men under hviler fortsatt
den hedenske sannhet
Hlorride åpner sine øyne ved Yggdrasils stamme. Mektige Allfader reiser
seg i Valaskjalv
Lysmaktens ørn og mørkemaktens Nidhogg. Stridens forbannelser gjennom Ratatosk
blir sendt
Igjen er det liv i Urdabrønnen. Søken for visdom i rimtussenes brønn er i gang
Over Nivlheim veller fortsatt Kvergjelme. En ny storhetstid ser sitt utbrudd

Hold fast ved ditt opphav. Portene skal åpnes
Igjen er Reginsnagler slått inn i himmelvelvets søyle

Igjen spinner Nornene den nyfødtes skjebne. Igjen truer folket fra nord med
vinterens evige mørke
Vi entrer en ny tid, legger en annen bak. Hedensk Regin, riv vekk sløret av løgn
De dystre verdener av ni er mektigere enn før. En horde av svikere vandrer den
dunkle sti
Sigtyrs navn runger gjennom nordens fjell og kratt. På Hlidskjalf han sitter
og våker

Fortell meg, Mime, den glemte saga. Jeg søker din visdom, jeg søker ditt hat
Alt jeg begjærer ligger og hviler i din hånd. Gi meg den hedenske sannhets ånd
Hærfjotur fjetrer krigerene av korset, hvor godt et nederlag jeg ser
Jeg speiler meg i kristent blod. En ny storhetstid ser sitt utbrudd

Himlen setter sprekker, Mime, hørte min bønn
Så vakkert et syn det er, å se alt som engang var ta liv igjen
Reginsnagler er slått inn for å bli. Odin vender aldri vekk sitt blikk
I Mannheim jeg vandrer stolt, vender mitt blikk mot Gudeheimen
"En gang fallt vi, men bare en"

[English translation:]

[Of Norse Lineage]

The northern paradise is buried in a veil of lies
but underneath the pagan truth still rests
Hlorride opens his eyes by the roots of Yggdrasil
Mighty Allfather rises in Valaskjalv
The eagle of the power of light and Nidhogg’s power of darkness
The curse of the battle are sent through Ratatosk
there is life in the Urda-well once again
The search for wisdom in the Frostgoblin’s well has begun
Over Nivlheim Kvergjelme still springs forth. A new time of Greatness erupts

Hold on to your origin. The Gates shall open
The bolts of Regin are once again driven into the column of the vault of heaven

Again the Norns‘ spin fate of the newly born
Again the people of the north threaten with winters eternal darkness
We enter a new era, and lay another behind
Pagan Regin, tear away the veil of lies
The dismal worlds of nine are more powerful than before
A horde of betrayers wander the gloomy path
Sigtyr’s name resounds through the mountains and the thickets of the north
Upon Hlidskjalf he sits and watches

Tell me Mime, about the forgotten saga
I seek your wisdom, I seek your hate
All I desire rests in your hand
Give me the Pagan spirit of truth
Haerfjotur spellbinds the warriors of the cross
How great a defeat I see
I see my reflection in christian blood
A new time of greatness erupts

The heaven’s crack Mime, you heeded my call
What a beautiful sight it is, to see everything as it once was, take life again
The bolts of Regin have been driven in for good
Odin’s gaze will never turn away. In Mannheim I wander proudly
I turn my gaze towards the home of the Gods
"Once we fell, but only once"







HELHEIM LYRICS