MYRKGRAV LYRICS

1. Fra Fjellheimen Kaller...

Fra fjellheimen kaller et rop om en kamp,
et slag større enn mennesket før har sett.
Der skal kjempes uten lov og dom,
til den siste mann faller.
Jeg drar i kveld, en kampklar mann,
en kriger vekket til live.

Min brynje polert, mitt sverd er slipt,
til fjellet i min siste ferd.
En stridssang gjaller høyt og klart, en stemme
av tusen stolte menn.
De hever sitt flagg, som vaier i vinden,
i visshet om å vandre til valhall.
Og når flammene brenner og tordenen buldrer,
kjennes i deres hjerte, at vondskapen står dem bi.

Langt der nede i dalen, gråter kvinner og barn.
Et syn fra en klarsynt har vist at vi taper i dag.
Dødsralling høres fra fjellet, og ingen vet hvem som dør.
En elv av blod renner ned, vitner om mang en grusom skjebne.

Et livsbånd blir brutt, men aldri forglemt.
Alle som kjempet, de kjempet med felles mål.
De falne menn minner om hva, livet var uten kamp.
Sverdet i meg står, og Valhall kaller meg hjem!

Stillheten... En eim av blod og råte.
Tåken... Solen når ikke inn.
Kulden... Likhvite kropper fryses.
Smerten... Den kjennes ei noe mer.

Fra Fjellheimen.... Kalte et rop om en kamp.
Et Slag... større enn noen gang før.
En stridesang... Den runget høyt og klart.
Fra fjellheimen... Minnes vår siste dag.

2. Svøpt I Helvetesild

Bak den svarte mur av døde soldater
ligger en diamant i ett skinn av død og ondskap
Den forlater den ødelagte mark
Der mann etter mann har falt.
Bein og forråtnelse. Slikt liker han.
Der han sitter på sin trone og hersker
I et hav av døde.

Der ligger den råtne armen til Tor.
Menn har druknet her.
og sjelene roper mens de tørster etter blod
Livet slukkes av evig tap
dødens hvite nakne hånd
hviler tungt på min svake nakke
Frykten i meg blottes
som en gammel sjel faller jeg om

Her faller ingen fra
alle slukes av hånden
svøpt i helvetesild

de skjærer seg selv, og gråter.
Deres hvite hud, forpestet av kutt.
Døden har tatt meg
Jeg forsvant like fort som jeg kom

3. Tjernet

Skjenda av mørkets tunge hånd
I en djup dal i frostbitt kulde
Fortapt og svøpt inn i ondskapen

Tjernet er porten ned i djupet
Der drømmer knuses av en kald neve
I Draugamyr-tjernet, hvor du ender ditt liv

Livet tar slutt
I djupet
Kroppen blir kald og slokner
I Draugamyr-tjernet
Gløden svinner
I mørket
Øynene lukkes
I din siste time

Øyne som aldri vil se dagens lys
Blikka er kalde, uten liv
Ned i djupet, du svinner hen
Et evig liv, i mørket...

4. Under A Thin Veil Of Fog

A thin veil of fog
inbetween the trees, hiding a secret from below
At the swamplike ground of this wood
a secret layes, which has never been told

For too many years
it has rested here,
but now it is building up again
This dark, evil force gathers for attack,
it is now ready to possess our souls again

In the future from now
everything will be only suffering and death
Pain will prevail, the only thing we can feel
The time of joy is over,
suffering is to come.
From this dark, unholy place suffering is to come forever!

5. En Striders Tale

Jeg står på klippene og betrakter de falmede slagmarker
hvor de store stridene har blitt kjempet til siste slutt
Og der nede hvor de falne krigere tar sitt siste åndedrag
Og de fordums soldater vandrer med blod fra åpne kutt

Striden er over
Seiren er tapt
Men hvem kan vel vinne
Slik en kamp av hat

Nølende jeg går min vei, følger stien etter deg
Hat i syn - Hevn i sinn - Skrikende jeg haler inn
I en lysning langt der borte står du klar med klærne sorte
Jeg drar mitt sverd - Det er i gang - Verden vil høre min stridesang!

6. Olav Tryggvason

I fordums tid de norske menn
Sloss for vår frihet, sloss for vårt land
Den kristne fiende skulle ei vinne
Vårt kongerike Norge

De tapre menn fra kysten i vest
Kjempa med stolthet i blodige slag
Ingen Kristus skulle på dem tvinges
Ingen Gud, bare Odin og Tor

Hvem trudde du du var Olav Tryggvason
Som kom til Moster med dine kristne skip?
Du var en konge, men sveik ditt folk
En bitter strid skulle nå finne sted

Ryktet spredte seg som ild i tørt gras
Krigere fra vest, nord og sør på Bømlo
Gikk sammen for å stoppe Tryggvason
Med løfta sverd marsjerte de til Moster

Hvem trudde du du var Olav Tryggvason
Som kom til Moster med dine kristne skip?
Du var en konge, men sveik ditt land
En bitter strid skulle nå finne sted

Nå måtte de kristnes, kristnes eller dø
Ikke mer bloting
Et bittert hat, en smertefull sorg
Var att etter Tryggvason...







MYRKGRAV LYRICS